Ensarta gjødsling uten justering for avlingspotensialet på det enkelte skifte gir dårlig gjødseløkonomi. Mange kan bedre utbyttet gjennom mer variert tildeling og ved å sikre seg at gjødsla plasseres der den kan betale for seg.
Høge gjødselpriser har satt søkelyset på lønnsom og mer optimal gjødslingspraksis foran kommende vekstsesong. Noen vurderer å redusere gjødselmengdene, mens enkelte påstår at norsk grovfôr tilføres for lite nitrogen. Første prioritet må være å sikre grovfôrgrunnlaget til egen besetning, som for de fleste betyr å gjødsle fôrvekstene nær normalt. Følger du norske gjødslingsnormer til eng, som gir mer nitrogen enn svenske, og en plan utarbeidd i samråd med NLR-rådgiver, vil gjødslinga i gjennomsnitt være «riktig». Spørsmålet er bare: har du vurdert avlingspotensialet for hvert enkelt skifte grundig nok, slik at det er mulig å beregne optimal gjødsling?
Les hele ertikkelen fra Buskap n2. 2 i 2022 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
